Selve prosjektet består av en liten lund av løvtrær stående utover en slette, med en forgrenet elv som binder disse trærne sammen. Hvert tre har en liten sittekant inntil stammen som er beregnet for ett
enkelt menneske. Hver av disse sittekantene er ulike, og plassert slik at man har sikt mot de andre trærne, men ikke så mye blikkontakt med de andre menneskene.
enkelt menneske. Hver av disse sittekantene er ulike, og plassert slik at man har sikt mot de andre trærne, men ikke så mye blikkontakt med de andre menneskene.
På denne måten tilrettelegges det ikke for en direkte kontakt, det åpnes heller opp et slags mentalt rom der man bare skal kunne eksistere sammen med andre, i et usynlig fellesskap. Her kan man lene seg inntil en trestamme, høre lyden av sildrende vann og raslingen fra treet man sitter under.
Det er et stille sted der man kan nyte det å være i dette behagelige rommet som oppstår mellom mennesker som oppholder seg sammen -
enkeltvis.
enkeltvis.
Skisse av lunden
Juryens begrunnelse: "Under pandemien har flere saker i mediene framhevet hvor viktig tilgangen til grønne rom er. Bidraget illustrerer hvordan grønne rom kan bringe mennesker sammen. Ideen viser hvordan natur og mennesker er naturlig koblet sammen. Dermed reflekterer bidraget over hva som binder et fellesskap sammen: det er ikke bare fysiske aspekter som kobler mennesker og natur sammen. Bidraget inviterer til et mer introvert fellesskap, som tittelen viser til, med søkelys på individet i fellesskapet. Samlepunktet er et oppholdssted, der man kan sitte rolig og observere blant andre som gjør det samme. Samtidig er det et aktivitetssted, blant annet for barn som kan komme sammen i lek. Ideen samler dermed generasjoner."
Røttenes sammenbinding - den forgrenede
elven er et symbol på at vi mennesker tross
alle ulikheter og forskjeller har røtter som er
dypt tvunnet sammen, og at vi kanskje er
mer avhengige av hverandre enn vi liker å
tro.
Vannspeilet – det er også en flate mellom
noen av elvens grener der vannet renner
over og de blir en helhet, dette danner et
lite og grunt vannspeil som speiler trekronene
og himmelen ovenfor
elven er et symbol på at vi mennesker tross
alle ulikheter og forskjeller har røtter som er
dypt tvunnet sammen, og at vi kanskje er
mer avhengige av hverandre enn vi liker å
tro.
Vannspeilet – det er også en flate mellom
noen av elvens grener der vannet renner
over og de blir en helhet, dette danner et
lite og grunt vannspeil som speiler trekronene
og himmelen ovenfor
Plantegning av forslaget
