
Brenning av søppel på fyllinga i Longyearbyen 70-80 tall
Longyearbyen er bare en av mange urbane steder i arktis med en historikk for mangelfull avfallshåndtering, noe som ikke har falt på plass før ganske nylig.
Dette har resultert i en tradisjon for søppeldynger og dumping, i fjæra, fjorden og i skjulte daler. Fyllingen nede ved sjøskrenten har vært i bruk siden 50-60 tallet, og er i dag totalt 6-8 m høy. Denne historikken og måten vi lever på – i vårt bruk og kast samfunn fascinerte meg, og særlig i et område som Svalbard som har så spesielle naturverdier
som det er viktig å ivareta. Samtidig som jeg så potensiale på tomta da Longyearbyen har en mangelfull kobling til sin sjøkant.

Søppel i Svalbards utmarksområder

Fyllingskanten da den bare var søppel i fjæra (ca 60-tall). Nå er den rundt 8 meter høy







som monumenter hvor besøkende selv kan delta i utformingen av området ved å sette sammen små eller store skulpturer med elementer og objekter som kommer ut av fyllingsmassen med tiden.
Målet er å få et økt eierskap til stedet, samt å kunne se på vår egen kulturelle historie (og tiden vi befinner oss i akkurat nå) med et annet blikk.

Fyllingen sett fra luft/fjorden

Plan: de plasserte betongsøylene langs søppelfyllingens kant, ute i vannet og på elvedeltaet. De er plassert for å vekke nysjerrighet og deltakelse, etter siktlinjer og hvor man kan se den neste når man runder et hjørne etc. Inspirert av klassiske landskapsarkitektur-historiske elementer

Visualisering av betongsøylene / de interaktive skulpturene i deltaområdet nede ved søppelfyllingens kant

Inngangen gjennom fyllignskanten, siktlinje til søylene