I denne prediplomoppgaven undersøker jeg Vegaøyan Verdensarvs unike kulturarv, og særlig da den håndbårne kunnskapen rundt ærfuglhold og dunsanking. Dette fantastiske samspillet mellom ville fugler og mennesker er en praksis jeg har blitt kjent med gjennom min egen tilknytning til området, men som jeg først har forstått viktigheten og det unike ved de seneste årene.
Jeg tar i oppgaven for meg Vegaøyans historie med fiskerbøndene og deres praksis, innskrivelsen i UNESCOs verdensarvliste, skjærene i sjøen som har oppstått knyttet til næringsutvikling etter innviet
status, og undersøkelser gjennom antroposentriske scenarioer for fremtidens Vega.
Jeg har ønsket å belyse mine tanker rundt vår økende avstand til naturen, dens prosesser og vårt fragmenterte forhold til egen ressursbruk. Hovedåren i prosjektet er en interesse for hvorfor
vi lever slik vi gjør, hvordan kystsamfunnene langs Helgelandskysten har utviklet seg i takt med resten av samfunnets industrialisering og sentralisering, og hva vi tjente og tapte på veien. Et brennpunkt
i videre arbeid er hvordan man kan vokse i takt med hverandre for å oppnå en sameksistens for fremtidens Vega, med både næringsutvikling og verdensarv i fokus.
vi lever slik vi gjør, hvordan kystsamfunnene langs Helgelandskysten har utviklet seg i takt med resten av samfunnets industrialisering og sentralisering, og hva vi tjente og tapte på veien. Et brennpunkt
i videre arbeid er hvordan man kan vokse i takt med hverandre for å oppnå en sameksistens for fremtidens Vega, med både næringsutvikling og verdensarv i fokus.
Denne oppgaven tok sin form videre i et diplomarbeid sammen med Didrik Hembery (vår 2024).
UTDRAG FRA OPPGAVEN
